Home

Varmetapstall infiltrasjon

Spørsmål og svar fra Enova - juni : Bygg

SIMIEN - Arkitektu

  1. Varmetapstall: varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon dividert på oppvarmet del av BRA (ref. NS 3031) MERKNAD Varmetransportkoeffisient er varmestrøm pga. transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon, dividert med temperaturdifferansen mellom to miljøer. Vedlikehol
  2. En person tilfører luften forurensing i form av gasser, hudpartikler og lignende. Forskriften stiller derfor krav om at en tar hensyn til en anslått dimensjonerende forurensningsbelastning fra det antall personer bygningen er beregnet for, når en bestemmer ventilasjonsluftmengdene
  3. Varmetapstall beregnes etter NS 3031:2014. En slik omfordeling vil ikke omfatte spesifikk vifteeffekt (SFP). Kravet til en bygnings lekkasjetall gjelder vanligvis for hele bygningen. Dersom det er vanskelig å måle hele bygningen, kan det måles i representative andeler av bygningen
  4. Infiltrasjon gjennom klimaskjerm og ventilasjonsløsninger utgjør samlet luftskifte. - Det er krav om ventilasjonsløsninger som er tilpasset rommenes faktiske forurensnings- og fuktbelastning for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet. forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker,.
  5. Varmetapstall infiltrasjon 0,01 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,08 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,12 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,04 W/m²K Varmetapstall tak 0,05 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0,14 W/m²K Figur 2 Naturlig ventilasjon med årstidstilpassetFigur 2

Varmetapstall infiltrasjon 0,00 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,08 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,12 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,04 W/m²K Varmetapstall tak 0,05 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0,14 W/m²K Energiberegningene er gjort på 2 forskjellige måter Varmetapstall for transmisjon og infiltrasjon Tabell 1 - Verdier for å bestemme kravet til varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap Bygningskategori Passivhus Lavenergibygning Htr,inf,0 W/(m2·K) W W/(m2·K)

Store norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3 millioner brukere i måneden og 550 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling Infiltrasjon av kloakkavløp er den beste og rimeligste løsningen som er driftssikker, krever lite tilsyn og som tilfredsstiller kommunens krav

Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall tak Varmetapstall yttervegger. Teknologi for et bedre samfunn Energibehov 26 0 20 40 60 80 100 120 140 160 a)] 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 6a Romkjøling 5 Teknisk utsty Varmetapstall infiltrasjon; 6 % Varmetapstall ventilasjon; 17 % . Ill: Sintef/NIKU «Energieffektiviserings-tiltak i eksisterende bygninger» 2012 Marte Boro, Riksantikvaren Reduksjon av energi-behovet ved ulike tiltak. • Tiltak 1 - temperaturstyring • Tiltak 2 - tetting av lekkasje

Varmetapstall

  1. Varmetapstall infiltrasjon 0.02 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0.02 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0.16 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0.03 W/m²K Varmetapstall tak 0.05 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0.09 W/m²K. SIMIEN Resultater årssimulerin
  2. g, kjøling og energibehov til behovsstyrt energieffektiv belysning beregnet etter NS-EN 15193 (LENI) •NS 3701 krever at energibehov beregnes med klimadata for stedet der bygningen oppføre
  3. Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lasse

§ 1-3. Definisjoner - Direktoratet for byggkvalite

  1. SIMIEN. Resultater årssimulering. Simuleringsnavn: Årssimulering - K6 2010. Tid/dato simulering: 23:25 1/10-2010. Programversjon: 4.505. Brukernavn: Jan Løkk
  2. SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 13:33 8/4-2015 Programversjon: 5.501 Simuleringsansvarlig: Knu
  3. Varmetapstall infiltrasjon 0,03 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,03 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,10 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,02 W/m²K Varmetapstall tak 0,02 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0,04 W/m²K. SIMIEN Resultater årssimulerin
  4. g 15,4 kWh/m.
  5. Varmetapstall infiltrasjon 0,09 0,09 Varmetapstall ventilasjon 0,04 0,12 Totalt varmetapstall 0,62 0,71. SIMIEN Evaluering TEK 10 Simuleringsnavn: Evaluering TEK10 hus C Tid/dato simulering: 10:15 10/9-2014 Programversjon: 5.022 Simuleringsansvarlig: kraosl Firma: Rambøll Norge A
  6. Varmetapstall infiltrasjon 0,03 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,02 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,17 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,04 W/m²K Varmetapstall tak 0,02 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0,04 W/m²K. Bygningskropp Skanska Teknikk - Klima, Energi og Bygningsfysikk 7

Varmetapstall for tømmerhus. Infiltrasjon er luftlekkasjer utenfra og inn gjennom konstruksjonen. Den kan variere fra bygning til bygning. Varmetapet fra ventilasjonen er beregnet ut fra at man lufter så mye at man tilfredsstiller teknisk forskrift (1,2m3/hm2) Varmetapstall for reisverkshus. Her forsvinner varmen: Ventilasjon 14%, ofte mindre på grunn av dårlig ventilasjon i denne typen hus; Infiltrasjon 13% - trekken gjennom veggene; Kuldebroer 0% - overgangen vegg/gulv for eksempel. Glass, vinduer, dører 19%; Gulv (på grunn/ mot det fri) 16%; Tak 14%; Yttervegger 24%; Ulike tiltak og antatt effek Varmetapstall infiltrasjon 0,09 0,09 Varmetapstall ventilasjon 0,12 0,12 Totalt varmetapstall 0,70 0,71. SIMIEN Evaluering TEK 10 Simuleringsnavn: Evaluering TEK10 hus C Tid/dato simulering: 11:14 19/9-2013 Programversjon: 5.018 Brukernavn: Flerbruker Firma: Rambøll Norge A

Varmetapstall infiltrasjon. Spesifikt varmetap pga. utettheter i bygningskroppen. Beregnes ut fra oppgitt lekkasjetall (se over). Kravet er spesifikt varmetap beregnet ut fra forskriftskravet for lekkasjetalle varmetapstall utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031, som omfatter både stasjonære og dynamiske beregningsalternativer. Denne oppgaven begrenses til vurdering av infiltrasjon i én sone. 3 2 Teori 2.1 Ventilasjon i bygninger Ventilasjon defineres som en prosess der luft i et oppholdsrom blir fornyet

Dette er energikravene i byggteknisk forskrift

PR 42 angir krav til høyeste tillatte varmetapstall for de ulike yrkesbyggkategoriene. Varmetapstallet omfatter varmetap pga. transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon. - I NS 3701 beregnes krav til høyeste tillatte varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonstap (ventilasjonstapet tas altså ikke med) Varmetap for transmisjon- og infiltrasjon, og netto spesifikt energibehov til oppvarming, skal dokumenteres med energiberegninger etter oppsett i standarden. Høyeste varmetapstall for transmisjons- infiltrasjonstap, tabell 2 i NS 3701 Varmetapstall I alternativ B foreslår Rambøll å innføre en maksimal ramme for bygningens varmetapstall for transmisjon (varmetap gjennom konstruksjonen) og infiltrasjon (varmetap gjennom luftlekkasjer), for å sikre robuste bygningskropper I alternativ B foreslår Rambøll også å innføre en maksimal ramme for bygningens varmetapstall for transmisjon (varmetap gjennom konstruksjonen) og infiltrasjon (varmetap gjennom luftlekkasjer), for å sikre robuste bygningskropper Varmetapstall (W/Km²) TEK97PASSIVHUS Ventilasjon 0.5 oms/t / 80 % 0.5 oms/t / 80 % Infiltrasjon 0.05 oms/t 0.05 oms/t Gulv 0.09 W/m²K 0.09 W/m²K Yttertak 0.09 W/m²K 0.09 W/m²K Yttervegg 0.10 W/m²K 0.10 W/m²K Vinduer 0.80 W/m²K 0.80 W/m²K Passivhus TEK97 Åpning av to vinduer i et passivhu

Liste over definisjoner i TEK - Direktoratet for byggkvalite

Velger å bruke standardverdier for infiltrasjon (lekkasjetall, fasadesituasjon og skjermingsklasse). Derimot vil den gode U-verdien til vinduene og virkningsgraden til gjenvinneren gjøre at vi klarer kravet til varmetapstall. Vi ligger også noe under kravet for energirammen NS 3701 setter krav til samlet varmetapstall for hele bygningen (transmisjon og infiltrasjon), og det er ikke nok med minstekrav til U-verdi på tak, vegger, vinduer og gulv. Det skal benyttes reelle beregnede kuldebroverdier. Det forutsettes videre behovsstyrt ventilasjon og belysning Varmetapstall: Varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon dividert på oppvarmet del av BRA (ref. NS 3031). Varmetransportkoeffisient: Er varmestrøm pga. transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon, dividert med temperaturdifferansen mellom to miljøer Infiltrasjon ved 50 Pa [h-1] 0,5 0,60 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,03 Temperaturvirkningsgrad på gjenvinner [%] 85 80 Spesifikk vifteeffekt [kW/(m³/s] 1,5 1,5 Som vi ser av Tabell 4.4 og Tabell 4.5 oppfyller Klimahuset alle passivhuskriterier med unntak av krav til varmetapstall Varmetapsbudsjett Transmisjonstap bygningskropp, varmetap infiltrasjon og ventilasjon. Energiramme Netto årlig energibehov beregnet med Oslo-klima og. Energitiltak og varmetap beregner bygningens varmetapstall og kontrollerer mot. Varmetapstall er et mål for bygningers varmetap til omgivelsene. Månedsstasjonære beregninger basert på

• Maksimalt normalisert varmetapstall (transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon) • Krav til kuldebroer, komponenter og utstyr • Prøvningsmetoder ved ferdigstillelse som lekkasjeprøving (NS-EN 13829) og termografi (NS-EN 13187) • Grunnlag for sertifisering og energimerke Minstekrav til bygningsdeler og komponenter = TEK 200 I eksisterende bygninger, der infiltrasjon er en del av ventilasjonsløsningen, må tettingstiltak vurderes i sammenheng med ventilasjonsbehovet. For helårsbolig og fritidsbolig med alle yttervegger i laft (rundtømmer) forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. Veiledning til Teknisk forskrift, TEK §14- • Maksimalt varmetapstall (transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon) • Krav til U-verdier, kuldebroer, komponenter og utstyr • Prøvningsmetoder ved ferdigstillelse som lekkasjeprøving (NS-EN 13829) og termografi (NS-EN 13187) • Grunnlag for sertifisering og energimerke * Minstekrav. Krav til varmetapstall og netto energibehov til oppvarming tilpasset lokalt klima må også tilfredstilles ** Gjelder småhus (eneboliger** Gjelder småhus (eneboliger, 2- til 4-mannsboliger og rekkehus)og rekkehus) *** Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmeveksler i ventilasjonsaggrega Varmetapstall W/m2K . Netto energibehov til oppvarming . Energiforsyning . Komponentkrav Hva tar varmetapstallet for seg. Tar for seg transmisjonvarmetap og infiltrasjonsvarmetap med enhet W/(m 2 K) Infiltrasjon Varmetilskudd . Sol . Lys . Utstyr . Personer TEK17 § 13-5

Varmetapstall infiltrasjon 0,04 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,02 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,10 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,04 W/m²K Varmetapstall tak 0,05 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0,10 W/m²K Månedlig netto energibehov 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevan Publisert: 03.04.2012 00:35. Sist endret: 27.11.2013 21:20. Passivhus og energiberegninger er tema for spørsmål og svar fra Enova Svarer i april Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall) ihht. §14-3 (2) Energiramme Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht. §14-4 Minstekrav Bygningen tilfredstiller minstekravene i §14-5 Luftmengder ventilasjon Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3031:2010 (tabell A.6 Naturlig ventilasjon med årstidstilpasset og behovsstyrt ventilasjon tilfredsstiller energirammekrav Varmetap kuldebroer 9,1 % Varmetap infiltrasjon 0,9 % KREVER Varmetap ventilasjon 48,7 % Varmetapstall yttervegger 0,14 W/m²K K Varmetapstall tak 0,05 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri DISP 0,04 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,12 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,08.

§ 13-1. Generelle krav til ventilasjon - Direktoratet for ..

2 Varmetapsbudsjett Verdi Varmetapstall yttervegger 0,05 Varmetapstall tak 0,03 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,02 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,11 Varmetapstall kuldebroer 0,03 Varmetapstall infiltrasjon 0,06 Totalt varmetapstall 0,30 Krav varmetapstall 0,40 Energiytelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov Netto kjølebehov 16,8 kwh/m² 20,2 kwh/m² 9,0 kwh/m² 10,7 kwh/m². Fjern tiltaksmodellen, bruk levert energi som beregningspunkt, fjern krav til energiforsyning og stram inn minstekrav til vinduer. Dette er noen av Rambølls forslag til nye energiregler

energioppgradering. Dette gjelder varmetapstall uten medregnet ventilasjon og luftlekkasje (infiltrasjon). Prosjekter som oppfyller støtte fra Enova for oppgradering av bolig nivå 3 eller bedre (for privateide boliger) og Lavenergihus klasse 2 eller bedre for borettslag, vil automatisk oppfylle Husbanken Varmetap infiltrasjon 15,7 %. Varmetap tak 1,3 %. Varmetap yttervegger 7,1 %. Varmetap ventilasjon 47,7 %. Varmetapstall yttervegger. Varmetapstall tak. Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri. Varmetapstall glass/vinduer/dører. Varmetapstall kuldebroer. Varmetapstall infiltrasjon. Varmetapstall ventilasjon. Totalt varmetapstall. 0,04 W/m²K. SIMIEN Resultater årssimulering Simuleringsnavn: Årssimulering Tid/dato simulering: 13:32 8/4-2015 Programversjon: 5.501 Simuleringsansvarlig: Knu Temaveiledning HO-1/2007 ISSN 0802-9598 Energi TEK Statens bygningstekniske etat Møllergt. 16 Oslo Pb. 8742 Youngstorget 0028 Oslo Tlf: 22 47 56 00 Epost: be@be.n

Resultat for vårt hus ble et totalt varmetapstall på 0.83 W/m2K. Dette ligger godt under kravene i tekniske forskrifter (TEK1997 og TEK2007) men noe over det som blir beregnet som lavenergihus og passivhus. Det ser ut for meg at det er husets størrelse, form og skråhimmling (i hele huset) som gjør at vi kommer dårlig ut Varmetapstall Vi har i prosjektet oppdaget at varmetapstallet (W/m².K) kan være misvisende. Varmetapstallet består av sju ledd iht. varmetapsbudsjett definert i NS3031:2007 (tabell 4 på side 16). Disse er: yttervegger, yttertak, gulv, vinduer og dører, kuldebroer, infiltrasjon og ventilasjon 6 Varmetapstall infiltrasjon 0.14 W/m²K 0.08 W/m²K Varmetapstall ventilasjon 0.12 W/m²K 0.12 W/m²K Samlet varmetapstall 0.68 W/m²K 0.63 W/m²K Energiramme Krav Beregnet Energibehov oppvarming kwh/m² Energibehov varmtvann kwh/m² Energibehov vifter kwh/m² Energibehov lys kwh/m² Energibehov utstyr kwh/m² Energiramme/totalt energibehov 131 kwh/m² 94.4 kwh/m² Energiforsyning Krav. Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur. SI-enheten for varme er Joule (J). Som folkelig begrep blir ordet som regel brukt om temperatur; en sier gjerne at en gjenstand med høy temperatur er varm. SI-enheten for temperatur er Kelvin (K).. Varme strømmer mellom områder som ikke. Siv.ing. Øyvind Berntsen om ventilasjon o

§ 14-2. Krav til energieffektivitet - Direktoratet for ..

4 Sammendrag Omlag 40 % av all energien som utnyttes på land i Norge kan knyttes til bruk og oppføring av bygninger. Innføring av ordningen Energimerking av bygninger er ment som et bidrag til bevisstgjøringen omkring dette energiforbruket 25 Varmetapstall for småhus som funksjon av bruksareal (BRA) og antall etasjer Forutsetning: rektangulære skoesker i 1, 2 og 3 etasjer (maks. bredde 8 m) energitiltak etter TEK10 Varmetapstall uten ventilasjonsvarmetap (kun transmisjon og infiltrasjon) 26 Varmetapstall for øvrige boligbygg som funksjon av bruksareal (BRA) og antall etasjer. o Maksimalt normalisert varmetapstall (transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon) o Krav til kuldebroer, komponenter og utstyr. o Prøvningsmetoder ved ferdigstillelse som lekkasjeprøving (NS-EN 13829) og termografi (NS-EN 13187) o Grunnlag for sertifisering og energimerke. Krav til varmetapstall. Tabell 1.9 Høyeste varmetapstall, H. 7 Evaluering Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 0:43 5/-200 Sone: Alle soner Evaluering av Energitiltak Varmetapsramme Energiramme Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 8-2 a Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall) ihht. 8-2 a Bygningen.

Comments . Transcription . Formelsamling innemilj Skadberg Felt A, blokk B1 MULTICONSULT Energiberegning /KML 10.06.2013 Side 2 av10 p:\215000\215092\05_rapporter & notater\notat 4_energiberegninger_bb1-bb4.doc

Ventilasjon, luftskifte og termisk inneklima i bygg - VVSForu

trehusboka brann brannceller oppdeling brannceller for forsinke og gget. bolighus med flere leiligheter deles opp brannceller. (ei 30 (kl. ei 60 (kl Study 85 Byg104 flashcards on StudyBlue Krav til varmetapstall Varmetapsrammen har en arealkorreksjonsfaktor for bygninger med BRA under 1000 m2. Dette vil innebære at små bygninger vil kunne ha et noe høyere varmetap. Varmetapstallet til ventilasjonen er tatt ut av varmetapsrammen så det er kun transmisjon og infiltrasjon som utgjør varmetapstallet Varmetapstall infiltrasjon 0,33 W/m²K Varmetapstall kuldebroer 0,12 W/m²K Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,63 W/m²K Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,11 W/m²K Varmetapstall tak 0,11 W/m²K Varmetapstall yttervegger 0,31 W/m²K. SIMIEN Resultater årssimulerin Rettet feil som gjorde at varmetapstallet for infiltrasjon ble beregnet med TEK10-krav selv om det ble evaluert mot TEK16. Denne viser nå ikke røde enkeltlinjer for varmetapstall, hele tabellen blir rød/grønn avhengig av om totalt varmetapstall holder kravet

Varmetapstall yttervegger 0,08 Varmetapstall tak 0,11 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,08 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,16 Varmetapstall kuldebroer 0,05 Varmetapstall infiltrasjon 0,07 Totalt varmetapstall 0,55 Krav varmetapstall 0,55 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 31,2 kWh/m² 34,4 kWh/m Verdier for infiltrasjon og SFP-faktor er i henhold til verdier i TEK10, § 14-3. L:\1350005495\7-PROD\RIV\Energi- og effektbudsjett 001.docx 3/6 xU-verdier: o Yttervegg: 0,22 W/m²K o Tak: 0,18 W/m²K o Gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m²K o Vinduer/dører: 1,2 W/m² varmetransmisjon (ikke lenger infiltrasjon og ventilasjon) Marit Thyholt, 26. mai 2010 . TEK10 (kWh/m. 2. BRA per år) Endring fra TEK07 . • Varmetapstall • Minstekrav til bygningsdeler, kuldebroer, komponenter og lufttetthet • Energiforsyning • Dokumentasjon

Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetapstall, maksimalt oppvarmingsbehov og kj\u00f8lebehov, energibehov til belysning samt minstekrav til enkelte bygningskomponenter. Standarden gir ogs\u00e5 krav til lekkasjetall, pr\u00f8vingsprosedyrer, m\u00e5lemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for yrkesbygninger.\/p>\ • Varmetapstall. • Totalt netto energi i et energibudsjett. • Levert energi til bygninger fordelt på ulike energivarer. • Primærenergibehov, CO2 - utslipp, vektet levert energi og energikostnad. Videre kan NS 3031 benyttes til å vurdere om bygningen tilfredsstiller energirammekrav gitt i teknisk forskrift TEK 07

Ås LV-Varmerådgiving á À Energiberegninger. NS 3031 - en sentral standard. For beregning av: Varmetapstall Varmetapsbudsjett Netto energibudsjett Levert energi CO 2 -utslipp og primærenergi Normative tillegg. Varmetapstall og varmetapsbudsjett. H D : direkte varmetransmisjonstap til det fri Slideshow 1117978 b Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1 -6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/v Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. (2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. (3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker 14-4

infiltrasjon - Store norske leksiko

  1. Free essays, homework help, flashcards, research papers, book reports, term papers, history, science, politic
  2. g og transport (f.eks. råolje for produksjon og transport av biopelleter). Varmetransportkoeffisient: Summen av varmetap på grunn av transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon (W/K). Beregnes i henhold til NS 3031. Varmetapstall: Varmetransportkoeffisienten delt på oppvarmet bruksareal (W/m²K)
  3. Report - Aalborg Universitet Implementering av brukeratferd i energi-­‐ og inneklimaberegninger i Norge Line R. Karlsen og Håkon K. Ødegaard Aalborg Universitet 15.06.2011 Department of Civil Engineering Indeklima og Energi Sohngaardsholmsvej 57 www.bsn.aau.dk Synopsis: Titel: Implementering av brukeratferd i energi- og inneklimaberegninger i Norge Tema: Brukeratferds innflytelse på.
  • Erin hunter lion series.
  • Angelina jordan fly me to the moon.
  • Marilyn manson sverige 2017.
  • Ihk seminare düsseldorf.
  • Stadt ratingen amt 11.
  • Pappa superhelt t skjorte.
  • Helly hansen harbour parka.
  • Iran ambassade oslo.
  • Salutorget.
  • Tvillingstilling amming.
  • Antall hockeyhaller i sverige.
  • Når kommer kindle oasis til norge.
  • Naturhistorisches museum braunschweig osterküken.
  • Wiener zeitung amtsblatt kontakt.
  • Nobel catering skedsmokorset.
  • Hjerte og karsykdommer fysisk aktivitet.
  • Laks i folie med rømme.
  • Drømme at noen drukner.
  • Liempdsen herd.
  • Peter falk villa.
  • Wie geht es dir auf italienisch.
  • Klyschiga ordspråk.
  • Ncs pantone.
  • Urea bil.
  • Kokte poteter holdbarhet.
  • Valravn.
  • Gjestehytte 15 m2.
  • Den hvite rase.
  • Buick roadmaster kaufen.
  • Søke på jobb man allerede har.
  • Unbekanntes android gerät im wlan.
  • Nortura produkter.
  • Bilia kongsvinger.
  • Rosenborg kamper 2018.
  • Trikiner i sverige.
  • Kaukasischer schäferhund ausgewachsen.
  • Polder synonyme.
  • Tns gallup omdømmeundersøkelse.
  • Været i cape town.
  • Lenormand legesysteme beziehung.
  • Alle hassen die deutschen.